Synes tida går så altfor fort!!! Er jaggu blitt oktober, og faktisk er november rett rundt hjørnet også! ;)
JA jeg VET d er lenge siden MAI.... (sist jeg skrev!!) meeeen..... har hatt en MASSE andre ting å tenke på, gjøre, finne ut av etc... så dagene har gått i ett fordi om d har vært stille her inne! :)
Må først vise stolt fram verdens fineste, kuleste, snilleste og tøffeste 1. klasssing!! ;)
Har gått i flere uker å tenkt .... SKAL ..... SKAL IKKE....... om å skrive dette innlegget.... men nå tenker jeg bare: HVORFOR IKKE!! Åpenhet er absolutt d beste!!! :)
Kan vel egentlig begynne med at vi i vår har hatt vår 1.klassing, Robin, inn på utredning på BUP lokalt her med tanke på evt ADHD (og evt andre tilleggsdiagnoser). Jeg som mor har vel alltid lagt merke til hvor aktiv han har vært opp gjennom oppveksten sin.... og så klart en MASSE andre ting i tillegg. Han har også vært (og fremdeles er!!) veldig flink til å sette ord på hvordan han selv har følt seg... når han var 5 år kunne han fortelle at han hadde en uro innvendig som ikke ville stoppe, at han ikke klarte å sitte i ro i sofaen hvis han kikka på tv, han gjorde ting han ikke ville, men som kroppen/hodet hans bestemte. F eks: hvis han sitter å ser på tv, så etter ca 5 min reiser han seg opp og begynner å gå foran tv'n.. fram og tilbake (imens han ser på tv'n)... vandrer foran tv'n... uten at han selv er klar over dette!
Ja en MASSE andre ting i tillegg.... :)
Hvis du vil lese mer om ADHD så sjekk ut bl a denne linken: HER. :)
En kveld i vinter ved legging, lå jeg i nesten en halvtime i senga hans å hørte på hva han hadde å si om dette... og d ble mange tårer å tørke for meg som mor... Å høre sønnen din si at HAN ikke ville løpe hele tiden, han ville GÅ.. men kroppen og hodet hans ville han skulle løpe, at han VILLE høre etter meg og pappa'n, men han fikk ikke til d, at han IKKE ville terge og være ekkel mot lillebror så mye, men hodet og kroppens hans fikk han til d, at han ville ligge å slappe av på sofaen å se en film, men han fikk ikke til dette pga uro i kroppen....at han ville legge seg til å sove om kveldene når han ble lagt, men han hadde så mye uro inni seg at han fant ikke roen... D var hjerteskjærende å høre på han og han gråt når han snakket om dette.. han sa også at han ville ha HJELP for å bli bedre.... D var en veldig fin og god samtale og jeg er så glad for at han føler han kan snakke med meg om alt! :) Vi har en del gode samtaler på kveldstid ved legging... d har liksom blitt "vår ting" d.. da kommer d meste fram fra han om hva han tenker på, lurer på, undrer seg over, bekymrer seg over etc....
D siste året har d egentlig bare blitt MER utpreg på en masse symptomer så resultatet av utredninga kom ikke som sjokk på meg...
Ang kveldslegging og søvn så har vi nå prøvd ut Melatonin som han tar en liten stund før legging, og vips så sover han faktisk etter bare kort tid etter han legger seg. HERLIG!! Både for han og oss! Merker godt på han at han er mer uthvilt nå som han sovner i rett tid, og ikke holder d gående til klokka blir både 22 - 23 og 24 på kveldene.... :)
Han har også slitt veldig mye med angst, bekymringer og panikk(anfall) etter at han dessverre ble innestengt i en lekestue ved feil på hans barnehage for litt over 2 år siden, så dette i tillegg har bidratt til at hans (og vår) verden har vært VELDIG slitsom siste 2 årene.... han som var den tøffe gutten som ikke var redd noe ble brått snudd til d stikk motsatte.... hans personlighet ble totalt forandret.... i lange perioder tør han ikke engang å være oppe på rommet sitt alene for å leke, spille etc.... selv om vi er i etasjen rett under han og alt av dører etc er åpne... Og bare tanken på at han selv skal være ute alene (eller med lillebroren sin) å leke utendørs som andre unger får han til å bli livredd.... så en av oss må alltid være ute hvis han skal ut. Er vi inne må jeg fortelle han HELE TIDEN HVA JEG SKAL GJØRE..... om jeg skal på do, om jeg skal i ned i kjelleren for å sette på en vaskemaskin, om jeg skal i 2 etasjen for å hente noe, om jeg skal i yttergangen å slippe ut katta, om jeg skal ut i bilen for å hente noe... ja lista er LAAAAAAAAAAAAANG! Må alltid informere han på forhånd hva jeg skal gjøre når jeg skal ute av hans syne slik at han ikke får panikk hvis jeg plutselig er borte og han ikke ser/hører meg! Normalt har jeg så klart skulla bare gått ned i kjelleren å ordnet med vaskemaskina UTEN å gi beskjed... eller gått på badet å hentet ting derfra UTEN å måtte gi beskjed... eller bare d å gå til postkassen å hente posten...... men d går bare ikke..... om jeg så skal på toalettet en tur og vi sitter på stua så MÅ JEG informere han om dette!!! Og ikke nok med d... selv om jeg gjør d så kommer han ut i døråpninga inn til gangen fra stua og står der og venter til jeg er ferdi... hvis jeg er " for stille" så kan han også rope etter bare noen sekunder " -Mamma, går d bra?!" ... Om vi sitter på stua og jeg finner på at jeg skal på kjøkkenet og f eks lage middag (og selv om jeg FORTELLER HAN DETTE FØR JEG GÅR DIT!) så kan han spørre etter meg etter bare kort tid.... altså han hører meg på kjøkkenet, men han roper likevel for å få beskreftelse på at JEG ER PÅ KJØKKENET..... !! Jeg vet ikke HVOR MANGE GANGER jeg hører: "- MAMMA..?!???" i løpet av en dag.... men d er maaaaaaaaaaaaange!!
Innimellom føler jeg at NÅ BLIR JEG GAL SNART!! D er UTROLIG slitsomt å måtte være sånn hele tiden..... både for han og oss..... !! Vel, dette er bare NOE av d hva vi har i hverdagen med han... tro meg, d er MASSE mer......
Vel, etter intens utredning som foregikk over 3 uker med masse konsultasjoner, møter og undersøkelser var vi på møte på BUP for å høre hva de fant ut og der kom de fram til at Robin har både ADHD og OVERDREVEN ENGSTELSE....
Jeg både pusta letta ut for at d VAR noe der, samtidig som jeg ble kjempetrist inni meg... jeg var IKKE overraska... men likevel gjør d noe med mammahjertet.... INGEN mamma vil at d skal "feile" barna sine noe...!! Men samtidig d var godt å få bekreftelse på hva jeg hadde trodd i lengre tid! Og ikke minst, nå visste vi HVA og får den hjelp/tilrettelegginga som Robin (og vi) trenger framover! :)
Tilrettelegginga på skolen har vært helt enestående, og tror bestemt på at Robin har vært så heldig å få den beste læreren i hele verden!!! :) Vi har en kjempefin kontakt, og snakker sammen opptil flere ganger i uka (men har egentlig fast avtale med hver fredag så lenge d ikke er noe annet som dukker opp). Og hun tilrettelegger alt som trengs for Robin og d er så godt å vite for oss foreldre! :)
Vi har også vært på kurs i Tr.heim om ADHD, og d var helt SUPERT!!!! Absolutt ALLE burde ha vært på et sånt kurs, iallfall alle innen bhg og skole!! Virkelig lærerrikt!! Vi hadde med oss våre foreldre på begge sider og også læreren til Robin! :)
Medisinering.... hmm... ja dette har vi virkelig gått i tenkeboksen for...... har vært en del skeptisk til dette.... da spesielt med tanke på at Robin er et hjertebarn! Han ble jo født med en alvorlig hjertefeil som måtte opereres 6 dager gammel for å overleve.... noe som var heldigvis VELLYKKET!! :):)
Les mer om Robin hjertefeil HER!
Men vi var på skikkelig hjertekontroll igjen i september for å sjekke ut, og han er klarert for evt medisinering for ADHD! :) Men hjertelegen skal så klart følge med, så d blir enda hyppigere kontroller framover når han starter på medisiner.
Vi har en avtale med BUP at vi skal vente til november med å snakke mer om medisinering... :)
Må se an litt hvordan han fungerer på skolen først! ;)
Vi har også startet på med leketerapi med Robin... har holdt på i 2 uker nå, går hver mandag på BUP og leker med Robin.. ja vi gjør d! Rart tenker du sikkert nå, men d er d vi gjør.. ! PCIT kalles d! En spesiell leking! Vi kaller d for "spesiell leketid", noe Robin ELSKER! Vi gjør også dette på hjemmebane 5 min hver dag. ;)
Les mer om PCIT: HER :)
Sååå dagene har gått rundt for å si d slik.... lite med pust i bakken, men vi biter tenna sammen!! :)
Føler oss veldig ofte uttygd og spytta ut igjen.... helt ærlig!!
De som irriterer meg mest er de som IKKE har unger selv med ADHD som har NULL forståelse om hvordan d ER å ha d.... og samtidig kanskje skal gi oss en "lekse" om hvordan ting skal gjøres!?!?!!! HVA FA#&/%# er d da!??!?!? Grrrr..... for tro meg.... har du ikke en unge med ADHD selv... klapp igjen!! DU ANER IKKE HVA DU SNAKKER OM!!!!! Ikke en gang om du faktisk passer en unge med ADHD i noen timer eller ei natt eller to eller lignende heller.... vi har de faktisk så og si 24/7... VI VET!!!!
Hinter ikke til noen spesielle her altså... bare så d er sagt! Men måtte bare få d ut... for d er faktisk dessverre sånn at d finnes en del av disse som tror de er bedrevitende uten å tydeligvis ane at de egentlig er INTETVITENDE..... så generelt les, lytt og ikke minst lær!! :)
JA jeg VET d er lenge siden MAI.... (sist jeg skrev!!) meeeen..... har hatt en MASSE andre ting å tenke på, gjøre, finne ut av etc... så dagene har gått i ett fordi om d har vært stille her inne! :)
Må først vise stolt fram verdens fineste, kuleste, snilleste og tøffeste 1. klasssing!! ;)
Har gått i flere uker å tenkt .... SKAL ..... SKAL IKKE....... om å skrive dette innlegget.... men nå tenker jeg bare: HVORFOR IKKE!! Åpenhet er absolutt d beste!!! :)
Kan vel egentlig begynne med at vi i vår har hatt vår 1.klassing, Robin, inn på utredning på BUP lokalt her med tanke på evt ADHD (og evt andre tilleggsdiagnoser). Jeg som mor har vel alltid lagt merke til hvor aktiv han har vært opp gjennom oppveksten sin.... og så klart en MASSE andre ting i tillegg. Han har også vært (og fremdeles er!!) veldig flink til å sette ord på hvordan han selv har følt seg... når han var 5 år kunne han fortelle at han hadde en uro innvendig som ikke ville stoppe, at han ikke klarte å sitte i ro i sofaen hvis han kikka på tv, han gjorde ting han ikke ville, men som kroppen/hodet hans bestemte. F eks: hvis han sitter å ser på tv, så etter ca 5 min reiser han seg opp og begynner å gå foran tv'n.. fram og tilbake (imens han ser på tv'n)... vandrer foran tv'n... uten at han selv er klar over dette!
Ja en MASSE andre ting i tillegg.... :)
Hvis du vil lese mer om ADHD så sjekk ut bl a denne linken: HER. :)
En kveld i vinter ved legging, lå jeg i nesten en halvtime i senga hans å hørte på hva han hadde å si om dette... og d ble mange tårer å tørke for meg som mor... Å høre sønnen din si at HAN ikke ville løpe hele tiden, han ville GÅ.. men kroppen og hodet hans ville han skulle løpe, at han VILLE høre etter meg og pappa'n, men han fikk ikke til d, at han IKKE ville terge og være ekkel mot lillebror så mye, men hodet og kroppens hans fikk han til d, at han ville ligge å slappe av på sofaen å se en film, men han fikk ikke til dette pga uro i kroppen....at han ville legge seg til å sove om kveldene når han ble lagt, men han hadde så mye uro inni seg at han fant ikke roen... D var hjerteskjærende å høre på han og han gråt når han snakket om dette.. han sa også at han ville ha HJELP for å bli bedre.... D var en veldig fin og god samtale og jeg er så glad for at han føler han kan snakke med meg om alt! :) Vi har en del gode samtaler på kveldstid ved legging... d har liksom blitt "vår ting" d.. da kommer d meste fram fra han om hva han tenker på, lurer på, undrer seg over, bekymrer seg over etc....
D siste året har d egentlig bare blitt MER utpreg på en masse symptomer så resultatet av utredninga kom ikke som sjokk på meg...
Ang kveldslegging og søvn så har vi nå prøvd ut Melatonin som han tar en liten stund før legging, og vips så sover han faktisk etter bare kort tid etter han legger seg. HERLIG!! Både for han og oss! Merker godt på han at han er mer uthvilt nå som han sovner i rett tid, og ikke holder d gående til klokka blir både 22 - 23 og 24 på kveldene.... :)
Han har også slitt veldig mye med angst, bekymringer og panikk(anfall) etter at han dessverre ble innestengt i en lekestue ved feil på hans barnehage for litt over 2 år siden, så dette i tillegg har bidratt til at hans (og vår) verden har vært VELDIG slitsom siste 2 årene.... han som var den tøffe gutten som ikke var redd noe ble brått snudd til d stikk motsatte.... hans personlighet ble totalt forandret.... i lange perioder tør han ikke engang å være oppe på rommet sitt alene for å leke, spille etc.... selv om vi er i etasjen rett under han og alt av dører etc er åpne... Og bare tanken på at han selv skal være ute alene (eller med lillebroren sin) å leke utendørs som andre unger får han til å bli livredd.... så en av oss må alltid være ute hvis han skal ut. Er vi inne må jeg fortelle han HELE TIDEN HVA JEG SKAL GJØRE..... om jeg skal på do, om jeg skal i ned i kjelleren for å sette på en vaskemaskin, om jeg skal i 2 etasjen for å hente noe, om jeg skal i yttergangen å slippe ut katta, om jeg skal ut i bilen for å hente noe... ja lista er LAAAAAAAAAAAAANG! Må alltid informere han på forhånd hva jeg skal gjøre når jeg skal ute av hans syne slik at han ikke får panikk hvis jeg plutselig er borte og han ikke ser/hører meg! Normalt har jeg så klart skulla bare gått ned i kjelleren å ordnet med vaskemaskina UTEN å gi beskjed... eller gått på badet å hentet ting derfra UTEN å måtte gi beskjed... eller bare d å gå til postkassen å hente posten...... men d går bare ikke..... om jeg så skal på toalettet en tur og vi sitter på stua så MÅ JEG informere han om dette!!! Og ikke nok med d... selv om jeg gjør d så kommer han ut i døråpninga inn til gangen fra stua og står der og venter til jeg er ferdi... hvis jeg er " for stille" så kan han også rope etter bare noen sekunder " -Mamma, går d bra?!" ... Om vi sitter på stua og jeg finner på at jeg skal på kjøkkenet og f eks lage middag (og selv om jeg FORTELLER HAN DETTE FØR JEG GÅR DIT!) så kan han spørre etter meg etter bare kort tid.... altså han hører meg på kjøkkenet, men han roper likevel for å få beskreftelse på at JEG ER PÅ KJØKKENET..... !! Jeg vet ikke HVOR MANGE GANGER jeg hører: "- MAMMA..?!???" i løpet av en dag.... men d er maaaaaaaaaaaaange!!
Innimellom føler jeg at NÅ BLIR JEG GAL SNART!! D er UTROLIG slitsomt å måtte være sånn hele tiden..... både for han og oss..... !! Vel, dette er bare NOE av d hva vi har i hverdagen med han... tro meg, d er MASSE mer......
Vel, etter intens utredning som foregikk over 3 uker med masse konsultasjoner, møter og undersøkelser var vi på møte på BUP for å høre hva de fant ut og der kom de fram til at Robin har både ADHD og OVERDREVEN ENGSTELSE....
Jeg både pusta letta ut for at d VAR noe der, samtidig som jeg ble kjempetrist inni meg... jeg var IKKE overraska... men likevel gjør d noe med mammahjertet.... INGEN mamma vil at d skal "feile" barna sine noe...!! Men samtidig d var godt å få bekreftelse på hva jeg hadde trodd i lengre tid! Og ikke minst, nå visste vi HVA og får den hjelp/tilrettelegginga som Robin (og vi) trenger framover! :)
Tilrettelegginga på skolen har vært helt enestående, og tror bestemt på at Robin har vært så heldig å få den beste læreren i hele verden!!! :) Vi har en kjempefin kontakt, og snakker sammen opptil flere ganger i uka (men har egentlig fast avtale med hver fredag så lenge d ikke er noe annet som dukker opp). Og hun tilrettelegger alt som trengs for Robin og d er så godt å vite for oss foreldre! :)
Vi har også vært på kurs i Tr.heim om ADHD, og d var helt SUPERT!!!! Absolutt ALLE burde ha vært på et sånt kurs, iallfall alle innen bhg og skole!! Virkelig lærerrikt!! Vi hadde med oss våre foreldre på begge sider og også læreren til Robin! :)
Medisinering.... hmm... ja dette har vi virkelig gått i tenkeboksen for...... har vært en del skeptisk til dette.... da spesielt med tanke på at Robin er et hjertebarn! Han ble jo født med en alvorlig hjertefeil som måtte opereres 6 dager gammel for å overleve.... noe som var heldigvis VELLYKKET!! :):)
Les mer om Robin hjertefeil HER!
Men vi var på skikkelig hjertekontroll igjen i september for å sjekke ut, og han er klarert for evt medisinering for ADHD! :) Men hjertelegen skal så klart følge med, så d blir enda hyppigere kontroller framover når han starter på medisiner.
Vi har en avtale med BUP at vi skal vente til november med å snakke mer om medisinering... :)
Må se an litt hvordan han fungerer på skolen først! ;)
Vi har også startet på med leketerapi med Robin... har holdt på i 2 uker nå, går hver mandag på BUP og leker med Robin.. ja vi gjør d! Rart tenker du sikkert nå, men d er d vi gjør.. ! PCIT kalles d! En spesiell leking! Vi kaller d for "spesiell leketid", noe Robin ELSKER! Vi gjør også dette på hjemmebane 5 min hver dag. ;)
Les mer om PCIT: HER :)
Sååå dagene har gått rundt for å si d slik.... lite med pust i bakken, men vi biter tenna sammen!! :)
Føler oss veldig ofte uttygd og spytta ut igjen.... helt ærlig!!
De som irriterer meg mest er de som IKKE har unger selv med ADHD som har NULL forståelse om hvordan d ER å ha d.... og samtidig kanskje skal gi oss en "lekse" om hvordan ting skal gjøres!?!?!!! HVA FA#&/%# er d da!??!?!? Grrrr..... for tro meg.... har du ikke en unge med ADHD selv... klapp igjen!! DU ANER IKKE HVA DU SNAKKER OM!!!!! Ikke en gang om du faktisk passer en unge med ADHD i noen timer eller ei natt eller to eller lignende heller.... vi har de faktisk så og si 24/7... VI VET!!!!
Hinter ikke til noen spesielle her altså... bare så d er sagt! Men måtte bare få d ut... for d er faktisk dessverre sånn at d finnes en del av disse som tror de er bedrevitende uten å tydeligvis ane at de egentlig er INTETVITENDE..... så generelt les, lytt og ikke minst lær!! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar